Kaktus & lama-produkter

De siste ukene har jeg vært en flittig bruker av symaskinen. Målet er å fylle opp et salgsbord til mandag 1. oktober 2018; da er det basar til inntekt for Barnehjemmet Arken i Bolivia.

Når en er så heldig at en har fått lov til å sy noe i bolivianske, vevde stoff, er det enkelt å la seg inspirere, men når målet er å fylle et salgsbord, må en tenke annerledes enn om en lager et enkelt produkt.

"Kaktus & lama"-produktene har det til felles at de er som oss mennesker: De kan ligne hverandre, men alle er forskjellige ... og ingen er perfekte, men de kan brukes til noe fornuftig likevel. 

Det er mye sikksakksøm her; den skal gi assosiasjoner til kaktusens pigger og lamaens rufsete pels.

Jeg har valgt å sy pennal/ sminkevesker og bagasjelapper av det vevde stoffet. I og med at det er et kraftig stoff som er (nesten) like fint på vranga som på retta, har jeg ikke fõret pennalene. Sømteknisk er dette relativt enkelt: En syr i glidelåsen, bretter stoffet på en litt spesiell måte og syr de to "konvoluttsømmene" i kortendene.

Pennalene har glidelås med et lite sløyfebånd med treperle. Da er det mye enklere å få opp glidelåsen, og det har en dekorativ effekt. Hvis en vil, kan en skrive navn eller initialer på treperla. Fargen på glidelåsene og sløyfebåndene varierer, og på den måten blir ingen helt like.

Stoffene er også lagt ulikt, slik at stripene av og til går på langs, og andre ganger på tvers.

Bagasjelappene er sydd i gjenbruksdongeri. Dongerien er dobbel, så bagasjelappen er relativt stødig. Når en legger inn navnelappen, vil denne stive av ytterligere.

De har dekor i vevd stoff og fargerike sløyfebånd. På baksiden er det en liten lomme i gjennomsiktig plast med plass til navnelapp. Bagasjelapper skal hjelpe den reisende til å kjenne igjen kofferten, og da er det praktisk at ingen bagasjelapper er helt like.


Handleveske i tekstil er miljøvennlig. Det er dessuten mye bedre å bære en tung bør over skulderen, enn i en bærepose som skjærer seg inn i håndflaten.

Foreløpig har jeg sydd veskene i bomullslerret. Noen vil nok innvende at miljøeffekten uteblir når en bruker bomull. Foreløpig har jeg sydd i (nyvaska) gjenbruksstoff - det er da noe?

Jeg liker å gjenbruk generelt sett. Jeg finner ofte en liten stoffbit i restekassen som kan gi litt karakter. Disse veskene har også en liten hempe til å feste nøkkelknippet eller handlevogn-mynten. Denne hempa er laget av glidelåsrester fra pennalene.





Hankene er laget ved hjelp av en slik dings som en lager skråbånd med. Dette viste seg å være en veldig grei måte å sørge for at alle hankene ble like breie på. Når jeg først var i gang med strykejernet, laget jeg til fjorten(!) hanker. Jeg tok meg selv i nakken og sydde alle, for det å sy hanker synes jeg er omtrent like gøy som å strikke det andre genserermet ... Nå har jeg imidlertid en hel bunt med hanker, og kan sy i vei og forsyne meg av lageret.

Kaktus-nåleputer

For et års tid siden fikk jeg se noen herlige nåleputer: Strikka kaktuser med hekla blomster, og små pyntenåler som støvbærere. Kaktusene var "plantet" i gjenbruksbokser som var dekorerte med vevd stoff.
Jeg lette fram grønt garn og her ser dere resultatet. Jeg har brukt tredobbelt garn og pinnerstørrelse 7, så det føles nesten som å strikke med hesjestaur. Jeg ønsket en grov tekstur, og derfor har jeg brukt så tjukt garn, samt ulike strikketeknikker.

Jeg måtte ty til regnbuefarget garn for å dekorere hermetikkboksene, siden bolivianske vevde stoffer ikke er hverdagskost hjemme hos meg. Jeg har dyttet småsteiner plukket på ei jærstrand i pottene.

Bruker folk nåleputer, lurer du kanskje på?
Vel, de jeg kjenner som syr, bruker i alle fall nåleputer ;-)

Synes du kaktusene er uimotståelige, men er blant dem som ikke syr? Kaktusen kan pynte opp arbeidsbordet og holde orden på nålene til oppslagstavla. Jeg har til og med hørt om de som har satt dem i vinduskarmen - og holdt på å vanne dem ...

Katus & lama-variantene er ikke særlig naturtro, men de tar det kanskje igjen på sjarmen?

Jeg har også prøvd å sy noen i filt. I og med at de ikke blomster enda, måtte disse filtkaktusene nøye seg med å sende en representant til fotograferingen, og den måtte fint finne seg i å bli plassert bakerst.